Vinter i kosekroken

Har laga meg en kosekrok inne i karnappet, her sitter jeg med vindu og utsikt på tre kanter, og stua og peisen på den fjerde kanten. Utsikt rett til hundegården, mye underholdning der med valp, unghund og to voksne hunder. Akkurat nå er det vinter der ute, masse deilig snø som kan spises, graves i og lekes med. Snøen har lagt seg på selve nettingen, og når de kommer borti den drysser det ned, noe som leder til hopp og sprett og leken bjeffing.
Masse grønne planter i vinduskarmen gir en følelse av vår, i sterk kontrast til det eventyrlandskapet jeg kikker ut på. Laptopen på fanget og kaffekoppen innenfor rekkevidde, har det egentlig utrolig godt!
I kveld skal jeg markere Blue Butterfly Day og tenne lys her i kroken min, spesielt med ei god venninne i tankene. Tenker på hvor godt jeg har det, og er takknemlig for alle sorgene jeg ikke har hatt.

Osteoporose og tissetrengte hunder.

Har vært i ei elendig form i natt, med mageknip og kulsinger. Så da valpen måtte ut prøvde jeg å være¨å rask som mulig. Det var ikke særlig lønnsomt! Idet jeg stakk beina inn i tøflene krølla den ene tåa seg, og jeg kjente en umiskjennelig smerte og hørte en liten kneppelyd! Ja, rakk å få ut valpen før det var for sent, og så krøp jeg slukøra til sengs igjen, med mageknip, kvalme OG brukket tå!

Hevnen er våt!

Laika har løpetid og er litt streng med Hoksi for tiden. Etter iherdige forsøk på å oppdra guttungen blir hun tørst og går til vannskåla. Da legger pøbelen ene gigantlabben sin på skalla hennes og trykker henne ned i vannet!

Det fosser ned.

Himmelen har åpnet seg, det fosser ned i enorme mengder. Maken ringer når jeg er på vei hjem fra jobb, vegen vår er ødelagt, går ikke an å kjøre der. Ok, jeg parkerer bilen lenger nedi bakken og trasker hjem, nedlasset med varer. Har ikke hette, nakken er blottlagt for været, som altså fosser ned i enorme mengder. Skritter over ei grøft som jeg ikke kan huske å ha sett før, så ei grøft til før jeg bokstavlig talt vasser oppover bakken. Innen jeg når ytterdøra er jeg gjennomvåt, kald og ikke helt blid. Men nå er jeg i alle fall inne, nå blir jeg ikke våtere. Sparker av meg støvlene, strømpene er de eneste tørre plaggene. Åpner innerdøra for å hilse på fire hunder som er glad og lykkelig for å se meg, da jeg forstår at valpen er så lykkelig at han ikke klarer å holde seg. Det fosser ned i enorme mengder, rett på strømpene mine!

Midnattstur i skogen.

Det er kveldens siste luftetur for Laika og Hoksi, og idet vi skal gå inn igjen får Laika en knakende god ide. Som et lyn stikker hun ut av hagen med kurs for skogen. Jeg loser Hoksi inn i gangen, tar på meg støvler og trasker etter henne. Det er ingen grunn til panikk, jeg vet nøyaktig hva som har stukket henne, så det er bare å traske etter. Opp bakken, ta av ved grinda og følge skogsveien et stykke. Og ganske riktig, det står hun og tygger på et hjorteskinn som hun måtte gå ifra dagen før. Og der står jeg, ved midnatt, ute i skogen i pysjamas og støvler!

Det er noen som kan å nyte snøen, tydeligvis.

Det daler sakte, lett og fin snø, ikke akkurat det jeg ønsker mest ! Men lille Hoksi syns det er deilig. Han stiller seg midt på plassen, glemmer at vi egentlig er ute fordi han skal tisse, løfter hodet og gjør seg tilsynelatende klar til å ule. Endelig! Endelig skal jeg få høre ulven i han, hittil er det bare maken min som har fått oppleve det. Den lille ulvegutten åpner munnen mens jeg holder pusten i spenning. Så lukker han øynene og nyter snøen som treffer tungen hans. Ikke noe ul, ikke en lyd i det hele tatt, bare ren nytelse av de små, hvite snøflakene.

Språksnubling.

Er i dusjen sammen med Hoksi Manitu, må trene når han enda er liten og håndterlig. Etter en stund syns han at det begynner å bli nok, og vil gå ut av dusjen. Da stiller Malin seg i dusjåpninga og er "gangsperre!"