Det fosser ned.

Himmelen har åpnet seg, det fosser ned i enorme mengder. Maken ringer når jeg er på vei hjem fra jobb, vegen vår er ødelagt, går ikke an å kjøre der. Ok, jeg parkerer bilen lenger nedi bakken og trasker hjem, nedlasset med varer. Har ikke hette, nakken er blottlagt for været, som altså fosser ned i enorme mengder. Skritter over ei grøft som jeg ikke kan huske å ha sett før, så ei grøft til før jeg bokstavlig talt vasser oppover bakken. Innen jeg når ytterdøra er jeg gjennomvåt, kald og ikke helt blid. Men nå er jeg i alle fall inne, nå blir jeg ikke våtere. Sparker av meg støvlene, strømpene er de eneste tørre plaggene. Åpner innerdøra for å hilse på fire hunder som er glad og lykkelig for å se meg, da jeg forstår at valpen er så lykkelig at han ikke klarer å holde seg. Det fosser ned i enorme mengder, rett på strømpene mine!