onsdag 6. april 2011

Oppdrag "Redd Ziko" gjennomført med glans.

Kelly kom hjem klokka fem i dag, sammen med Ziko og mennesket hans. De var alle i strålende humør, mennesket mest av alle. Kelly har vært hos Ziko i tre dager, og sammen har de til fulle vist at han har forutsetninger til å leve et lykkelig hundeliv hvis han bare får en hundevenn.
Sammen med Kelly taklet han menneskets fravær, han la seg rolig ned og slappet av ved siden av henne. Borte var uroen, fortvilelsen og panikken som har plaget han hver gang mennesket hans måtte la han være alene.
Gode, gamle Kelly har gjort en fantastisk jobb, hun har hjulpet en venn i nød, hjulpet han til å vise at livet kan være bedre enn alternativet.
Menneskets bekymring og dårlige samvittighet var sterkt redusert, de plagede tankene og følelsene erstattet med håp.
Om hun bare finner et nytt menneske til Ziko, et menneske som også har en hundevenn til han, kan hun gravlegge den vonde samvittigheten i stedet for å gravlegge Ziko.

mandag 4. april 2011

Kelly redder Ziko`s liv.

Ziko er en vakker Gordon Setter på 4 år, som dessverre har utviklet separasjonsangst. Liv Hilde, som eier han, har spurt de fleste og prøvd det meste, men er kommet til at det beste for Ziko vil være å få slippe mer. Hun tar den tunge avgjørelsen at Ziko skal dø, bare 4 år gammel. Da er det vi kommer på å prøve en siste ting, i et siste desperat forsøk på å unngå avliving.
Kelly, en trygg og rolig dame på snart ti. Stødig og sikker, bestemt og trygg, og viktigst av alt, helt rolig når hun blir alene! Kan hun være redningen? Kan det tenkes at Ziko vil roe seg ned dersom han får selskap? Er det ganske enkelt en hundevenn han trenger?
Kelly drar på besøk, eller oppdrag angstdemping. Og hva skjer? Allerede neste dag kan eieren forlate leiligheta i ti minutter uten at Ziko flipper ut. Litt senere på dagen blir hun borte en hel time. Hun sitter i leiligheta over og lytter. Ikke en lyd! Ingen tegn til uro. Går ned igjen og finner begge hundene liggende rolig og avslappet. Nytt forsøk, denne gangen en og en halv time, samme gode resultat.
Alt tyder på at Ziko kan leve et godt liv bare han får en trygg og rolig, firbeint samboer.
Nå er det gått et døgn, Kelly blir hos han to døgn til, så får vi se hvordan det går. Han skulle vært død noen timer nå, men han lever, og han er rolig! Det virker lovende, kanskje skal han få leve videre?

lørdag 2. april 2011

Stakkars Maximus er syk.

Maximus, den snille og gode hesten som Malin bruker å ri, er blitt syk. Han har feber og dårlig matlyst, i likhet med flere hester på stallene i området. Han setter pris på at vi tar med epler til han, men spiser lite av den vanlige maten sin. Men stell og kos er godt allikevel, da.
Malin kan selvfølgelig ikke ri Max nå, så i dag fikk hun låne en annen hest, lille kjappe Tundra. Du snakker om krutt! Den lille kroppen sitret av energi, det var ikke snakk om å sjenkle, bare tenke sjenkel, så suste hun av gårde. Noe helt annet enn Max, som må drives og jobbes med hele tiden.  På sidelinja sto jeg , som vanligvis er totalt avslappet når Malin rir, og holdt pusten. Kan dette gå bra? Jada, det gjorde det, og hele ansiktet til Malin fortalte at dette var gøy!
Jeg har vurdert litt frem og tilbake om hun er klar til å bli med på moskus-safari på Dovrefjell til sommeren, kommet frem til at hun er god nok, under litt tvil. Vel, den tvilen forsvant i dag, jenta skal på ridetur i fjellheimen, ja!