onsdag 8. juni 2011

Hva er det Caprino sanser?

Den dagen jeg kom hjem fra dyrlegen uten Kellyjenta la jeg en stein med navnet hennes ved en disse mellom to gamle furutrær i utkanten av hagen. Jeg satte ned en bukett roser, satte meg på dissa og lot tankene vandre. Caprino satte seg ved siden av steinen, strakte seg over den og snuste på blomstene, før han la seg ned foran meg.
Jeg syntes det var utrolig rørende, selv om jeg visste at det selvfølgelig var helt tilfeldig. Kelly var ikke begravd der, det var bare en minneplass, en stein med navnet hennes på. Caprino kan ikke lese, han er i det hele tatt ikke den smarteste hunden jeg kjenner.
Men nå begynner jeg å lure! Hver eneste gang han er løs i hagen går han bort dit, snuser på steinen og løfter på bakfoten. Det er som om han markerer at dette er hans territorie, at her er det noe som er hans, noe han ikke vil gi fra seg.
Så hva er det han sanser? Følte og forsto han at det var her jeg tok det siste farvel? Forsto han allerede da at hun var borte, at hun ikke skulle komme tilbake?
Ikke vet jeg hva som skjer inni hodet hans, men en ting vet jeg: minnestedet mitt er ikke bare mitt, det er Caprino`s også. Og skulle vi være heldig å få sol i løpet av sommeren får han det helt for seg selv, sånn som han urinerer!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar