Den lille valpen som sov på fanget mitt for litt siden er blitt en stor, flott hund. Går han opp på to kan han legge frembeina på skuldrene mine, og når vi går tur kan jeg klappe han på hodet uten å bøye meg ned. Han vokser så fort at jeg vurderer å måle han før og etter tur!
Men inni hodet sitt er han heldigvis fremdeles en liten valp som elsker lek og moro, som biter seg fast i øret til reservemamma Laika og løper av gårde med henne, som ikke klarer å styre blæra si når han blir opphisset.
Med så stor valp blir det også store skvetter, og dagene går med til å løpe rundt med dopapir og vaskemiddel på sprayflaske. Men han er verd det, skjønn som han er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar