Ziko er en vakker Gordon Setter på 4 år, som dessverre har utviklet separasjonsangst. Liv Hilde, som eier han, har spurt de fleste og prøvd det meste, men er kommet til at det beste for Ziko vil være å få slippe mer. Hun tar den tunge avgjørelsen at Ziko skal dø, bare 4 år gammel. Da er det vi kommer på å prøve en siste ting, i et siste desperat forsøk på å unngå avliving.
Kelly, en trygg og rolig dame på snart ti. Stødig og sikker, bestemt og trygg, og viktigst av alt, helt rolig når hun blir alene! Kan hun være redningen? Kan det tenkes at Ziko vil roe seg ned dersom han får selskap? Er det ganske enkelt en hundevenn han trenger?
Kelly drar på besøk, eller oppdrag angstdemping. Og hva skjer? Allerede neste dag kan eieren forlate leiligheta i ti minutter uten at Ziko flipper ut. Litt senere på dagen blir hun borte en hel time. Hun sitter i leiligheta over og lytter. Ikke en lyd! Ingen tegn til uro. Går ned igjen og finner begge hundene liggende rolig og avslappet. Nytt forsøk, denne gangen en og en halv time, samme gode resultat.
Alt tyder på at Ziko kan leve et godt liv bare han får en trygg og rolig, firbeint samboer.
Nå er det gått et døgn, Kelly blir hos han to døgn til, så får vi se hvordan det går. Han skulle vært død noen timer nå, men han lever, og han er rolig! Det virker lovende, kanskje skal han få leve videre?
Så flott øre er så god historie...typisk at de firbeinte er flinkere til å hjelpe hverandre;))kjekt å få lese bloggen din.....
SvarSlett